Universitetet i Tromsø - Startsida Universitetet i Tromsø - Startsida
Fakturaadresse
UiT Norges arktiske universitet
Fakturamottak
Postboks 6050 Langnes
NO-9037 Tromsø


Organisasjonsnummer
970 422 528

Tid for nidartur - og mer kunnskap om nordnorske etnolekter

Statusen til samisk språk i dag er et resultat av den historiske brytninga mellom fornorskningsiver og revitaliseringstiltak. Dette burde være kjent for de fleste. Men har du tenkt på at mye nordnorsk talemålsvariasjon og -endring kan og bør studeres på bakgrunn av de samme prosessene?

åsemette.JPG (Bredde: 180px)

 

Av Åse Mette Johansen, ph.d.-stipendiat i nordisk språk, IS

Har du vært på nidartur noen gang? Eller vet du hva å nide er? Hvis svarene er ja, tilhører du muligens de amorøse blant oss, men sannsynligvis har du også bakgrunn fra et område prega av språkkontakt mellom norsk og samisk – kanskje også kvensk. Lisa Vangen kommer fra Manndalen i Nord-Troms der jeg (for øvrig også manndaling) for tida gjennomfører et sosiolingvistisk forskningsprosjekt med fokus på nettopp språkkontakt. Vangen har oppretta kulturformidlingsnettstedet maloalo.no. Der har hun invitert folk til å lage ei liste over ord og uttrykk i våres norsk, og manndalingene har bidratt villig vekk. I lista finner vi at nidartur rett og slett betyr ‘friartur’, mens å nide er ‘å flørte, kline’. Nidar- og nide har sammenheng med de nordsamiske ordene nieida, ‘jente’, og niidet, ‘å være ute etter jenter’.

Nedre Baisit.jpg (Bredde: 180px)

"...eg hadde ikke lært orntli' norsk, og eg hadde ikke lært orntli' samisk..."

Foto: Hilde Sollid

Dobbelt språkstigma og dårlig norsk

I fornorsknings- og språkskiftefasen på 1800- og 1900-tallet erfarte de fleste samer og kvener et ekstremt sosiopolitisk press rundt språk- og identitetsforvaltning, blant anna gjennom et dobbelt språkstigma: Det var uakseptabelt å snakke samisk og kvensk offentlig, men da samer og kvener bytta språk, skulle det nye norske talemålet deres samtidig ikke være dårlig norsk, altså ikke inneholde samiske og kvenske kontakttrekk som ga et samisk/kvensk opphav til kjenne. I et intervju med meg fortalte en manndaling født på 1940-tallet:

Da eg vokste opp, så [...] man va jo bare lokalt i bygda her, men når man kom ut fra bygda og skulle begynne på realskole, da følte eg jo at eg hadde ikke lært orntli’ norsk, og eg hadde ikke lært orntli’ samisk, og man blei apt med det språket, med skifte på konsonanta og sånn som man ikke hadde tenkt på før.

Ikke bare ferdigheter, men også språkfunksjoner og -holdninger er sentrale aspekter ved praksisen til tospråklige individer, og det er ikke dårlige språkferdigheter, men møtet med en spesifikk språkideologi det handler om i dette sitatet. Erfaringa av ikke å kunne noen av språkene orntli’ var altså ikke et resultat av manglende tospråklig kompetanse, men derimot manglende aksept for denne kompetansen i visse majoritetsspråklige kontekster. Vi ser også at informanten nevner skifte på konsonanta som et stigmatiserende språktrekk. Sannsynligvis viser han til at det oppfattes som at språkbrukeren ikke skiller mellom lydene /p/, /t/, /k/ og /b/, /d/, /g/, særlig ordinitialt, slik at eksempelvis verbet blåse kan høres ut som /plåse/. Språktrekket er velkjent fra finsk-ugrisk-norske kontaktområder og hyppig brukt av blant andre Honningsvågrevyen i parodieringa av den norsktalende samen.

Olmmavivaggi.jpg (Bredde: 180px)

"Mørketida er selvsagt utmerket for lyssky virksomhet som en nidartur eller to"

 

Foto: Hilde Sollid

Norsk talemål i språkkontaktområdene - et ungt forskningsfelt

Dialektforskning ble for alvor en prioritert geskjeft her til lands på midten av 1800-tallet, men folk i språkkontaktområdene måtte vente lenge på besøk av dialektologene. Og det sier seg kanskje selv at den kontaktbetinga språkvariasjonen passa dårlig inn i et langt på vei ideologibefengt og nasjonalromantisk prosjekt som skulle vise at det norske språket var nettopp norsk, gammelt og reint.

Jeg led ingen nød da jeg var elev i videregående midt på 90-tallet og pugga utbredelsen av jamvekt og dativ på diverse dialektkart, men særlig mye om språklig variasjon nordpå og min egen språkbakgrunn lærte jeg visselig ikke. Som nordiskstudent ved UiT møtte jeg imidlertid et lite, men aktivt forskningsmiljø som et par tiår tilbake gikk i gang med å dokumentere at mye nordlig norsk er prega av kontakt. Grunnen er selvsagt at denne variasjonen har sin bakgrunn i språkskifteprosesser fra og samlivet med samisk og/eller kvensk. Tromsø-forskerne har først og fremst gjort studier i Nord-Troms – blant anna på Furuflaten i Lyngen, på Skibotn i Storfjord og i Sappen i Nordreisa, og de har dokumentert at kontaktfenomener finnes i alle språkets komponenter, for eksempel lydlig (som i førstestavelsestrykk av typen ‘besøk‘tante Anna‘naturfag), i bøyingssystemet (som i forekomster av genusveksling: en ny språkskifte, det derre fornorskningspolitikken) og i ordstilling (eksempelvis ved plassering av verbet på tredjeplass: I gamle daga dem kjørte veden til veien med hest).

Det samme forskningsmiljøet har tatt til orde for at det norske talemålet vi finner i kontaktområder, gjerne kan omtales som etnolekter istedenfor dialekter. Grunnene til det er blant anna at den språkhistoriske bakgrunnen som nevnt er annerledes for disse varietetene enn for anna norsk talemål, og kanskje enda viktigere: Språkbrukerne i disse områdene synes å være opptatt av at deres norsk til dels skiller seg fra øvrig norsk, og at dette handler om språkkontakt og språkskifte.

Dobbel språkstolthet og våres norsk

Et eksempel på det sistnevnte er Lisa Vangen og manndalingenes liste over våres norsk. Vangen lager og selger dessuten t-skjorter med ulike ord og uttrykk på både norsk, samisk og kvensk. Dette er ganske talende for hvordan det minoritetspolitiske klimaskiftet ikke bare har ført til en oppvurdering av samisk språk, men også bana vei for at et mangfold av samiske/kvenske/norske/fleretniske/lokale identitetsuttrykk i kontakt-områdene kan få større aksept. Det er selvsagt ingen motsetning mellom å være stolt av sin norske etnolekt og å være opptatt av revitalisering av samisk og kvensk språk og kultur! Tvert i mot henger disse faktorene sammen, og når jeg nå skal prøve å finne ut hvordan det står til med språkkontakttrekkene hos ulike generasjoner av manndalinger, er dette et viktig språkideologisk bakteppe for å forstå den variasjonen som forekommer. Sentrale forskningsspørsmål i prosjektet mitt er om språkkontakttrekk overlever i norsken hos yngre talere, og hvis ja, hvilken sosial betydning bruken av dem har.

Og så til slutt en oppfordring og en advarsel: Mørketida er selvsagt utmerket for lyssky virksomhet som en nidartur eller to. Pass bare på at det ikke går med deg som med manndalingen som kom i skade for å reise stigen til feil soveromsvindu! Da faren til hans hjertes utkårede dukka opp mellom gardinene og lurte på hva han ville der midt på natta, visste ikke den ulykkelige anna råd enn å spørre etter et glass vann. Om han fikk vann, vites ikke. Utbyttet den kvelden ble iallfall ikke helt det han hadde tenkt seg.

 

 

Ansvarlig for siden: Torjer Andreas Olsen
Sist endret: 04.01.2011


Del på Facebook

Om du vil skrive på forskerbloggen, ta kontakt med Torjer A. Olsen, telefon 776 46211.

Bloggen til Forskning.no

Tilbake til Forskerbloggen

treetforskning.JPG (Bredde: 180px)

Tidligere blogger:

"Og dette tjener du penger på??? Få deg en ordentlig jobb!!", av Eva S. Braaten.

Tid for nidartur - og mer kunnskap om nordnorske etnolekter, av Åse Mette Johansen.

Kunnskap om språk, av Øystein Vangsnes.

Å representere religioner på kart, av Suzanne Thobro.

Forskning:
Finn forsker
Finn ekspertområde
Finn forskningsprosjekter
Finn forskningsgruppe

Utdanning:
Finn studieprogram
Finn emne
Finn yrke

Formidling:
Arrangementer
Nyheter
Nye doktorgrader - Munin
Utstillinger
Tromsø Museum - Universitetsmuseet
Universitetsbiblioteket


Om UiT:
Organisasjonen
Ledelse
Kontakt
Kart over campuser
Ledige stillinger
Fakta om UiT

Cookies på uit.no

Følg oss:

Målgrupper:
Høgskolen i Finnmarks gamle sider
Media
Næringsliv
Skole
Ansatte

Logo for Universitetet i tromsø
UiT Norges arktiske universitet - UiT The Arctic University of Norway - UiT Norgga árktalaš universitehta. N-9019 Tromsø - Tlf.: +47 77 64 40 00 - E-post: postmottak@uit.no