Forskerbloggen

Å filme språk – etnografisk video i forskning på flerspråklighet

Av Sirkka Seljevold, forskar, IS

Å bruke etnografisk dokumentarfilm i språkforskning er lite utprøvd. Men i en stadig mer visuell kommunikasjonsverden utfordres forskere til å tenke i nye baner om forskningsmetoder og fagformidling.

**************************************************

Blodige og sexy mytologier 3 - Vampyrer og indianere

 Av Torjer A. Olsen, førsteamanuensis i urfolksstudier,
Senter for samiske studier.

*****************************************************

Samisk læreboksreligiøsitet: annerledes, utdatert og miljøvennlig

Av Suzanne A. Thobro, ph.d.-stipendiat i religionsvitenskap, IHR

Samisk religiøsitet fremstilles i lærebøkene konsekvent som noe annerledes, som ikke kan behandles på samme måte som øvrig religiøsitet.

*****************************************************

For egentlig har jeg veldig lyst til å være med og leke

Av Ragnvald Storvoll, prosjektleder i Dyrøyseminarsenteret og
ph.d.-stipendiat, Studiesenteret Finnsnes.

Kvifor lærer ikkje politikarar av fortida?

Av Tove Bull, professor, IS

Er det ein fordel eller ei ulempe å vere fleirspråkleg? Forskinga seier
at det i det store og heile er ein fordel. Politikarar flest agerer og
argumenterer som om det er ei stor ulempe. Les meir.

 ****************************************************

 Kildinsamisk språkrevitalisering på internet och barriären för att skriva

Av Elisabeth Scheller, stipendiat, IS

Internet har börjat spela en allt större roll inom revitaliseringen
(återupplivandet) av hotade språk och utgör idag en viktig domän
där språken synliggörs och används som kommunikationsmedel.
Detta gäller även kildinsamiska. Les mer.

**************************************************

På samefolkets dag

Av Torjer A. Olsen, førsteamanuensis i urfolksstudier, Senter for samiske studier.

I denne bloggen vil jeg kort se på litt av statusen til det samiske – i det norske samfunnet spesielt – med skolen som case. Videre vil jeg se utover og framover, og stille spørsmålet om hvilke utfordringer kulturelt mangfold og det flerkulturelle samfunnet gir. Les mer.

Pitesamisk - eit forsvinnande lite språk i Skandinavia

Av Øystein A. Vangsnes, forskar, CASTL.

Under Samisk uke i Tromsø arrangerte Senter for samiske studier ved UiT eit seminar på Tromsø bibliotek og byarkiv med korte 10 minutt presentasjonar av aktuell samisk og urfolksrelatert forsking. Eg snakka om pitesamisk. Les meir.

"En stemor er og blir en stemor"

Av Suzanne A. Thobro, ph.d.-stipendiat i religionsvitenskap, IHR

Som seg hør og bør vil vi også julen 2011 se "Tre nøtter til Askepott", og julestemningen er ventet å bli høy med både pepperkaker og klementiner. Men er egentlig filmen så romantisk, og hvorfor liker vi så godt å se den hver jul? Etter fjorårets filmtitting tillot vi oss å være kritiske. Les mer.

Det trengst ei humanistisk nordområdesatsing!

Av Øystein A. Vangsnes, forskar, CASTL.

Noko må gjerast med den nordnorske sjølvkjensla. Først når den nordnorske befolkninga får betre sjølvtillit, vil den bli i stand til å verdsetja det kulturelle mangfaldet som landsdelen har å by på og som gjer den unik. Det trengst ei humanistisk nordområdesatsing! Les meir.

"Over en kopp hvetebollekaffe"

Av Lill Tove Fredriksen, universitetslektor i samisk litteratur, IKL

I den samiske forfatteren Jovnna-Ánde Vests romantrilogi Árbbolaččat er det å drikke kaffe med hveteboller til, juhkat nisoláibekáfe, et gjentakende element. Hvilken funksjon har dette i teksten? Les mer.

Arktis eller ikke arktis?

Av Johan Schimanski, førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap, IKL, og Ulrike Spring, forsker og historiker, IKL.

Kan vi kalle det Arktis når det kan holdes konferanser og turistcruise der? Hvilke begreper har vi om Arktis som gjør dette mulig? Hvordan har dette forandret seg fra tidligere oppfatninger, og hvilke bilder av Arktis henger igjen fra eldre tider? Er Arktis blitt mindre arktisk? Les mer.

Omriss av kartografiens historie i religionslærebøker

Av Suzanne A. Thobro, ph.d.-stipendiat i religionsvitenskap, IHR

I lærebøker i religionsfaget i skolen er kart en egen måte å representere religion(er) på, som kan tale både mot og med lærebokteksten. Siden kart umulig kan være det samme som terreng, avgjør en rekke mer eller mindre ubevisste valg hvilke religioner som får plass på kartene. Les mer.

Samiskballen rullar vidare...

Av Øystein A. Vangsnes, forskar, CASTL.

Etter påske har det så smått byrja å dra seg til att i debatten om Tromsø skulle gå inn i forvaltningsområdet for samisk språk. 26. april presenterte avisa iTromsø ei meiningsmåling der fleirtalet av dei spurte er i mot at kommunen skal bli ein del av forvaltningsområdet for samisk språk. Les meir.

Forsker grand prix - omdiskutert forskningsfest

Av Torjer A. Olsen, rådgiver i forskningsformidling, HSL-fakultetet.

En kveld, ti deltakere, tre dommere og en fullsatt sal. Det handler om forskning, og om hvem som best formidler forskningen sin. Forsker grand prix er en fest, et sirkus. Dette skyver bort noen. Men det er først og fremst en kveld der forskningen feires og flinke forskere vises fram til allmennheten.

Samisk språk: Tal, spekulasjonar og språkforvaltning

Av Øystein A. Vangsnes, forsker, CASTL.

Debatten rundt innlemming av Tromsø kommune i forvaltningsområdet for samisk språk rullar vidare, jf. m.a. Helge M. Markussons herverande blogginnlegg fredag 18. mars. Debatten handlar rett nok om meir enn skilt, og onsdag i forrige veke (16. mars) arrangerte Tromsø Museum Vin&Viten-møte med temaet «Samisk: truet eller truende?». Innleiarar var student og bysame Siri K. Gaski, Frp-politikar og fornorska senior Holger R. Raste og eg sjølv.

Den utstyrsløse polarekspedisjonen

Av Silje Gaupseth, ph.d.-stipendiat i engelsk litteratur og medlem av forskergruppene Arktiske diskurser og Narrating the High North

Riktig utstyr skal sikre at polarhelten kommer både fram til og tilbake fra målet sitt langt inne i isen. I ekspedisjonsberetninga har derfor beskrivelser av utstyr hatt en sentral plass. Da Vilhjalmur Stefansson satte ut på sin lange ferd mot nord i 1913, valgte han å fremheve en annen tilnærmingsmåte til den tradisjonelle polarferden. Med Stefanssons utstyrsløse ekspedisjonsmetode forvandles selv de mest golde omgivelser til et fruktbart paradis.

Exploring Emptiness: A database for learners and teachers of Russian

By Laura Janda, professor, Departement of Language and Linguistics, and member of the CLEAR research group.

Imagine for a moment that you have a new job working in a big building with two thousand rooms. You have a lot of responsibilities and need to be able to open the doors to all of those rooms instantly when necessary.

What can Russian verbs tell us about gender stereotypes?

By Julia Kuznetsova, ph.d.-student, Department of Language and Linguistics, and member of the Clear group.

People tend to see others “as representatives of groups”. One of the most significant grouping parameters is gender, which unites biological, behavioral and social differences. The data in my study show that language clings to the old stereotypes, reflecting a patriarchal form of family organization.

Kul, kulere, kulest: Om oldtidsreligioner i lærebøker fra 1935-1970

Av Suzanne Thobro, ph.d.-stipendiat i religionsvitenskap, IHR

Etter skoleloven av 1935 skulle alle gymnasiaster lære om religionshistorie i kristendomsundervisningen. Religionshistoriebegrepet viste på denne tiden til alle andre religioner enn kristendom, og disse ble hovedsakelig presentert i en egen bok. I tillegg til religionshistoriebegrepet ble også fremmede religioner brukt.

The Issues of Variation: Are there "Empty" Prefixes in Russian?

By Svetlana Sokolova, ph.d.-student, IS, member of CLEAR Research group

A big issue in describing a language is variation, which can be found at different levels. For instance, a native speaker of English might be puzzled if asked to explain the difference between two constructions (a) loading the hay onto the truck and (b) loading the truck with hay.

Koselige isbjørn

Av Johan Schimanski, førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap, iKL, og Ulrike Spring, forsker og historiker, IKL.

Det store forskningsprosjektet som vår forskning er en del av, Arktiske diskurser, skrider framover. Høsten 2010 kom en artikkelsamling på engelsk som presenterer hva prosjektmedlemmer og andre forskere, i Tromsø og i Tyskland, Danmark, Storbritannia, Canada og Sverige, har kommet fram til underveis om litterære og kulturelle bearbeidelser av Arktis. Her finner vi analyser av ekspedisjonsberetninger, romaner, krim- og skrekklitteratur, operaer, musikk, politiske dokument og urfolkslitteratur.

Unblogged? En metablogg om blogging

Av Torjer A. Olsen, rådgiver i forskningsformidling, Seksjon for forskningstjenester, HSL.

Å blogge er en egenarta formidlingsform. Kanskje. På forholdsvis liten plass skal du si noe som er verdt å si og lese. Temaene bestemmes av den enkelte. Jeg har blant annet blogga om læstadianere, vampyrer, feminister, samiske teologer, radikale kristne, TIL, samegutten Ante og Morgenbladets Simen Sætre. Uten sammenlikning for øvrig. Bloggteksten du leser nå, er en metablogg. Den består av refleksjoner rundt det å blogge.

"Og dette tjener du penger på??? Få deg en ordentlig jobb!!"

Av Eva S. Braaten, ph.d.-stipendiat, ISS

I august 2010 vedtok kommunestyret i Tromsø at salgstidene for alkohol i dagligvareforretninger skulle være 20.00 på hverdager og 18.00 på dager før søn- og helligdager. Vedtaket innebar at kommunestyret gikk tilbake på sin egen beslutning fra mai 2008 om at salget skulle stenge to timer tidligere. Nylig publiserte jeg en artikkel om denne reverseringa der jeg ser på hva som lå forut for denne beslutninga. Hvorfor ble den rusmiddelpolitiske handlingsplanen endra bare to år ut i planperioden og uten at tiltaket med redusert salgstid hadde vært gjenstand for en evaluering?

Tid for nidartur - og mer kunnskap om nordnorske etnolekter

Av Åse Mette Johansen, ph.d.-stipendiat i nordisk språk, IS

Statusen til samisk språk i dag er et resultat av den historiske brytninga mellom fornorskningsiver og revitaliseringstiltak. Dette burde være kjent for de fleste. Men har du tenkt på at mye nordnorsk talemålsvariasjon og -endring kan og bør studeres på bakgrunn av de samme prosessene?

Kunnskap om språk

Av Øystein Vangsnes, språkforskar, CASTL

Språk er det mest essensielle ved det å vere menneske. Det går knapt an å forestille seg eit samfunn av menneske utan språk. Gjennom språket kodar vi kulturen vår og vi bruker det til å lagre og overføre kunnskap mellom kulturar og gjennom generasjonar.

Å representere religioner på kart

Av Suzanne Thobro, ph.d.-stipendiat i religionsvitenskap, IHR

Du er satt til å tegne et verdenskart som viser utbredelsen av religion. Hva ville du tegnet, og hvordan ville du tegnet det?