Universitetet i Tromsø - Startsida Universitetet i Tromsø - Startsida

Enheter:
Fakturaadresse
UiT Norges arktiske universitet
Fakturamottak
Postboks 6050 Langnes
NO-9037 Tromsø


Organisasjonsnummer
970 422 528

Geologisk utstilling

Foto: Adnan Icagic

Alle tiders klima og miljø

Alle planter og dyr er tilpasset de omgivelser de lever i. Ved å sammenligne nålevende plante- og dyresamfunn med fossile samfunn, kan man studere hvordan klima og miljø har endret seg opp gjennom tidene.

Klimaet bestemmer arters geografiske utbredelse. Noen arter, som revbyggende grunntvannskoraller, lever kun i subtropiske og tropiske strøk. Andre arter lever kun i polare strøk. Temperatur er en meget viktig faktor, men også andre faktorer som nedbør, fuktighet, m.m. er av betydning. Endringer i klimaet, og dermed også i miljøet, medfører endringer i utbredelsen av artene. Selv små endringer kan utløse katastrofer og risiko for at arter dør ut.

For jordens geologiske historie har vi relativ god kunnskap om klimautviklingen i kvartærtiden og tildels også i tertiærtiden, men kunnskapen blir mer mangelfull jo lenger tilbake i tid man går. Kontinentene har ikke allltid befunnet seg der de er i dag, og deres utforming har variert mye opp gjennom tidene. For å få informasjon om klimaet langt tilbake i tid, kan man bruke forekomsten av sedimentære bergarter eller sedimenter som kan relateres direkte til klimaet. Eksempler på dette er rød sandstein som består av vindtransportert ørkensand, saltbergarter (evaporitter) som dannes ved inndampning av vann i grunne havbukter, og tilliter som er fossile moreneavleiringer fra istider.

De landområder vi i dag kjenner som Norge og Svalbard har på grunn av kontinentaldrift beveget seg gjennom flere klimasoner, fra et tropisk til et arktisk klima. Utstillingen viser noen eksempler, mest fra Nord-Norge, på de skiftende klimatiske og miljømessige forhold som planter og dyr har levd under i perioden fra 1800 millioner til 100 millioner år før nåtid.

Livet i jurahavet – fiskeøgler, blekkspruter og andre dyr fra Vesterålen
Sedimentære bergarter fra jura- og krittperioden er kun påvist få steder på land i Norge. Den mest kjente lokaliteten er Ramså-feltet på Andøya. I dette lille området er det funnet mange plante- og dyrefossiler. Mest berømt er fossile rester av to fiskeøgler, disse viser vi i utstillingen. I Sortlandsområdet er det også funnet løsblokker av sandstein med fossiler fra juratiden.

Spor i stein – dinosaurer på Svalbard
De første sporene etter dinosaurer på Svalbard ble oppdaget i 1960. Det ble da funnet 13 fotavtrykk etter en planteetende dinosaur, som var avsatt på en elveslette i krittiden. Slike funn i arktiske strøk er svært viktige, fordi de hjelper oss til å forstå hvilket klima og miljø dinosaurerne levde i. En avstøpning av et av sporene er utstilt sammen med fotografier fra funnstedet. "IGU" er et sentralt element i utstillingen: en modell i naturlig størrelse av den planteetende Iguanodon som avsatte sporene.


Jordskjelvstasjonen
Jordskjelvstasjonen i utstillingen.
Foto: Adnan Icagic

Jordskjelvstasjonen

I kjelleren på Tromsø Museum er det montert tre seismografer. Dette er instrumenter som registrerer jordskjelv, og som sender data direkte videre til et nasjonalt senter i Bergen.  Seismografene registrerer kontinuerlig rystelser i jordskorpa over hele verden. Registreringene fra en av seismografene skrives ut på en papir-trommel i utstillingen. Dataskjermen ved siden av er koblet til en seismograf i skapet under. Denne registrerer rystelser i gulvet like ved. Her kan du lage ditte eget "jordskjelv"  ("gulvskjelv") ved å bevege deg eller ved et forsiktig hopp.

 


Jordskjelvregistreringer vist på kart

 

Kontinenter, geologisk utstillingKontinenter i drift

Jordskorpa og øverste del av mantelen består av ulike plater, som kan omfatte både kontinenter og havbunn. Platene er i stadig bevegelse i forhold til hverandre, med hastigheter på opptil 10 cm i året. De "flyter" i ulike retninger og kolliderer med hverandre.

I utstillingen viser vi de globale platebevegelsene de siste 200 millioner år i store trekk. Videre vises dagens situasjon i Atlanterhavsområdet, med plategrenser og bevegelsesretninger. Nord- og Sør-Amerika beveger seg vekk fra Europa og Afrika med en fart på 4-5 cm i året. Plate-grensen går langs den Midtatlantiske ryggen, fra nord til sør i Atlanterhavet. Denne plategrensen går gjennom både Island og Jan Mayen, to øyer som er kjent for sin vulkanske aktivitet. Jan Mayen har forøvrig Norges eneste aktive vulkan.


Kometen Hale-Bopp på en himmel med nordlys, den 16.mars 1997 kl. 00.45. Bildet er tatt fra Ringvassøy i Troms. De gamle nordboere kalte kometer for "stjerne med ris". Foto: Steinar Thorvaldsen.

Meteoritter

Vi presenterer de to kjente nedfall av meteoritter i Nord-Norge: Alta-meteoritten og Pollen-meteoritten. Alta-meteoritten består av to deler, hvorav den minste er utstilt på Tromsø Museum. Meteoritter kan bestå hovedsakelig av stein eller jern, eller en blanding av disse. Alta-meteroritten tilhører sistnevnte kategori, mens Pollen-meteoritten er en steinmeteoritt. Meteorer går i mer eller mindre regelmessige baner rundt sola. Det hender stadig vekk at en blir fanget opp av jordas tyngdekraft og kommer inn i vår atmosfære. De fleste brenner opp i atmosfæren, og sees da som stjerne-skudd. Noen få går gjennom atmosfæren og faller ned på jorda. Slike funn er viktige, fordi de gir oss kunnskap om hva faste stoffer i vårt solsystem består av.

 


 Mineraler

Et mineral er en kjemisk forbindelse dannet ved naturlige prosesser. De kan kjennetegnes med en kjemisk formel. Mineraler er også krystaller, der atomene er ordnet regelmessig som vist i modellene. Når mineraler får anledning til å vokse fritt, for eksempel i hulrom i fjell, kan det dannes symmetriske krystaller med forskjellig former, begrenset av et bestemt antall krystallflater.
Utstillingen vises noen utvalgte mineraler fra Nord-Norge, emkelte har velutviklede krystallformer. Mineraler er våre viktigste råstoffer og er basis for all menneskelig virksomhet.


Bilde fra utstillingen om naturstein.
Foto: Adnan Icagic

Naturstein i nord

Betegnelsen ”naturstein” brukes om bergarter som anvendes til bygningsformål. Da i mer eller mindre bearbeidet tilstand. De kan deles i to hovedtyper:

- massiv stein med granitt, gabbro, diabas, marmor, gneiss og kleberstein som viktige typer.

- skiferholdige bergarter.

I dag brukes naturstein lite i bærende bygnings-konstruksjoner. I stedet utnytter man heller steiners estetiske kvaliteter, der plater og fliser brukes i bygningsfasader, gulv, vegger og trapper. Andre viktige bruksområder er som slitestein i fortau, gater og parker og som gravmonumenter. Utstillingen viser bearbeidet naturstein fra Nord-Norge og Nord-Trøndelag.


 

 Forstå nordlyset

Utstillinga "Forstå nordlyset" har ikke bare informasjon om nordlyset, den inneholder faktisk ekte, skinnende nordlys - utstilt i et spesialbygget plasmakammer. Det gjør Tromsø Museum til det eneste sted i verden hvor du kan se nordlys hele året! 

Her kan du ta steget ut i verdensrommet og inn i nordlysets fascinerende fysikk. Utstillinga viser hvor og hvordan nordlyset dannes - fra atom-nivå til det vide verdensrom. Det er store krefter i sving når nordlyset flammer over himmelen - hvert nordlys forteller om aktiviteten på sola.

Visste du at det også er nordlys om sommeren? Her i Nord-Norge er det så lyst at vi ikke kan se det, men det er der. Med magnetiske måleinstrumenter kan forskerne se nordlys-aktiviteten også i den lyse årstida. På Tromsø Museum kan du selv studere aktiviteten det siste døgnet.

I utstillinga fortelles det også litt om Kristian Birkeland, en pioner innen forsking omkring nordlyset. Hans arbeid la grunnlag for den moderne nordlysforskinga, hvor Norge spiller en viktig rolle. Birkeland konstruerte et "kunstig verdensrom" - et plasmakammer - hvor han laget små nordlys rundt en magnetisk kule. Dette kalles en terrella. Et slikt kammer er rekonstruert i utstillinga, der du selv kan lage ditt eget nordlys.

I utstillingen finner du en modell som forklarer hvordan nordlys dannes. Når du trykker på knappen, viser lyspunkter hvordan solvinden (gasser) strømmer inn mot jorden. Partiklene er elektrisk ladete og påvirkes av Jordens magnetfelt. En liten del av solvindpartiklene trenger ned i magnetfeltet (magnetosfæren) på solsiden og danner dagnordlys (høyt nordlys). Det meste av partiklene følger imidlertid magnetfeltet til halen og fører der til en opphopning av energi. Når lageret er blitt så fullt at magnetfeltet ikke lenger klarer å holde på det, starter en voldsom utladning. Partikler skytes med stor fart langs magnetfeltet inn mot begge polområdene. Når partiklene kolliderer med atmosfærens molekyler og atomer sender de ut lys, det er dette som danner nordlys og sørlys. Under modellen forklarer vi hva som foregår på soloverflaten, hvor på den nordlige halvkule det er størst nordlysaktivitet, hvor høyt nordlyset er og at aktiviteten har en syklus på ca. 11 år. Det første fotoapparat som ble laget og brukt til å fotografere nordlys er utstilt i en hjørnemonter.


stjernehimmel

Stjernehimmel

Stjernekartet i taket viser ”riktig” posisjon til 650 stjerner sett fra Tromsø. To ganger i måneden justeres (dreies) dette kartet slik at det viser stjerner og stjernebilder slik de kan sees orientert mot nord kl 21.00. Det er således mulig å gjøre seg kjent med enkeltstjerner og stjernebilder. Her kan du se stjerner hele året, også når det er midnattsol ute. Et stjernekart som gir utfyllende opplysninger kan kjøpes i skranken. Kartet kan du bruke til å orientere deg både på stjernehimmelen i utstillingen og ute i virkeligheten. Det er med andre ord mulig å trene inne før man går ut.

Ansvarlig for siden: Elisabeth Jensine Nilsen
Sist endret: 06.12.2011


Del på Facebook

Forskning:
Finn forsker
Finn ekspertområde
Finn forskningsprosjekter
Finn forskningsgruppe

Utdanning:
Finn studieprogram
Finn emne
Finn yrke

Formidling:
Arrangementer
Nyheter
Nye doktorgrader - Munin
Utstillinger
Tromsø Museum - Universitetsmuseet
Universitetsbiblioteket


Om UiT:
Organisasjonen
Ledelse
Kontakt
Kart over campuser
Ledige stillinger
Fakta om UiT

Cookies på uit.no

Følg oss:

Målgrupper:
Høgskolen i Finnmarks gamle sider
Media
Næringsliv
Skole
Ansatte

Logo for Universitetet i tromsø
UiT Norges arktiske universitet - UiT The Arctic University of Norway - UiT Norgga árktalaš universitehta. N-9019 Tromsø - Tlf.: +47 77 64 40 00 - E-post: postmottak@uit.no