Kapittel 2: Egen sykdom

2.1 Melding om sykefravær
2.2 Dokumentasjon av sykefravær
2.3 Egenmelding
2.3.1 Hvem kan benytte egenmelding?
2.3.2 Hvor mange egenmeldinger kan benyttes?
2.3.3 Eksempler
2.3.4 Særlig om bruk av egenmelding og rett til lønn under sykdom ved overgang til delvise arbeidsavklaringspenger (AAP) og varig uførepensjon
2.3.4.1 Overgang til delvis AAP - egenmelding og rett til sykelønn
2.3.4.3 Overgang til delvis varig uførepensjon fra NAV/Statens pensjonskasse - egenmelding og rett til sykelønn
2.3.4.4 Overgang til delvis uførepensjon fra Statens pensjonskasse (uten ytelse fra NAV) - egenmelding og rett til sykelønn
2.4 Legeerklæring (sykemelding)
2.5 Ulike tiltak som bør vurderes i forbindelse med sykemelding
2.5.1 Gradert sykemelding
2.5.2 Aktiv sykemelding utgår 010711
2.5.3 Tilretteleggingstilskudd
2.5.4 Dekning av reiseutgifter - et alternativ til sykelønn
2.5.5 Sykefravær p.g.a. behandlingsdager
2.5.6 Raskere behandling av sykdommen/skaden
2.5.8 Stimuleringsvirkmidler for et inkluderende arbeidsliv.
2.5.8.1 Hvilke tiltak kan det søkes støtte til?
2.5.8.2 Hvordan går en fram når en søker om stimuleringsvirkemidler?
2.6 Dette bør en merke seg i forbindelse med sykefravær
2.6.1 Sykefravær og flere arbeidsgivere
2.6.2 Sykefravær og ferie
2.6.2.1 Om arbeidsuførhet som inntreffer før ferien
2.6.2.2 Om arbeidsuførhet som inntreffer under ferien
2.6.2.3 Om overføring av ferie på grunn av sykdom
2.6.3 Sykefravær og utenlandsreiser
2.6.4 Delvis sykefravær og fleksitid
2.7 Hva skjer når retten til lønn under sykdom opphører?
2.7.1 Søknad om arbeidsavklaringspenger (AAP)og uførepensjon
2.7.2 Usikker på om det er behov for arbeidsavklaringspenger (AAP) og uførepensjon?
2.8 Permisjon ved overgang til arbeidsavklaringspenger (AAP) og uførepensjon
2.9 Hva får UiT refundert fra folketrygden?
 

2.1 Melding om sykefravær

Arbeidstakere skal så snart som mulig gi melding om sykefraværet til sitt lokale arbeidssted, se 1.1.3. Meldingen må gis første fraværsdag såfremt det har vært mulig for arbeidstakeren å gi slik melding.

2.2 Dokumentasjon av sykefravær

Reglene om dokumentasjon reguleres av folketrygdloven. Som gyldig dokumentasjon av sykefravær regnes egenmelding jf. Ftrl. §§ 8-23 til 8-26 og legeerklæring jf. Ftrl. § 8-7. UiT har inngått Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (1.1.6). Dette innebærer at vi kan benytte flere egenmeldinger enn det som følger av Ftrl. § 8-24 (se 2.3).

2.3 Egenmelding

Egenmelding kan benyttes som dokumentasjon av sykefravær for inntil 8 kalenderdager pr. fraværstilfelle med et samlet øvre tak på 24 kalenderdager pr. 12-måneders periode. Ved nytt sykefravær innen 16 kalenderdager regnes tidligere fraværsdager med egenmelding med. Når en til sammen har benyttet egenmelding for 8 kalenderdager med mindre enn 16 dagers mellomrom, kan en ikke benytte egenmelding før det er gått 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). Se punktene 2.3.2 og 2.3.3.

Egenmeldt fravær melds til nærmeste leder via skjema i PagaWeb første arbeidsdag etter sykefraværet. Retten til lønn under sykom kan bortfalle dersom fraværet ikke blir tilfredsstillende dokumentert med egenmelding/legeerklæring.

Uttrykket kalenderdager innebærer at også arbeidsfrie dager regnes med dersom arbeidstakeren er arbeidsufør både dagen før og dagen etter arbeidsfrie dager. Sykefravær som varer ut over åtte kalenderdager må dokumenteres med legeerklæring f.o.m. 9. kalenderdag. Dette innebærer at sykefravær som er dokumentert med egenmelding onsdag i en uke må dokumenteres med legeerklæring dersom sykefraværet fortsetter torsdag i den påfølgende uke. Dersom arbeidstakeren ikke legger fram legeerklæring f.o.m. 9. kalenderdag, faller retten til sykepenger bort også for egenmeldingsperioden. Dette gjelder likevel ikke hvis arbeidstakeren har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.

Se 2.3.3 for flere eksempler på beregning av egenmeldingsperioder.

2.3.1 Hvem kan benytte egenmelding?

Hovedregel:

• For å få rett til å nytte egenmelding må arbeidstakeren ha arbeidet ved UiT i minst to måneder.

Unntaket:

• Dersom et arbeidsforhold blir avbrutt i mer enn to uker, kan egenmelding først nyttes etter at arbeidstakeren igjen har vært i arbeid ved UiT i to måneder. Dette gjelder likevel ikke dersom avbruddet skyldtes svangerskap og fødsel, adopsjon, barns- eller barnepassers sykdom, militær- eller siviltjeneste.

2.3.2 Hvor mange egenmeldinger kan benyttes?

UiT har inngått Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv og ansatte kan derfor benytte flere egenmeldinger enn det som følger av folketrygdlovens bestemmelser i § 8-24.

Hovedregel:

• En arbeidstaker kan bruke egenmelding i inntil 8. kalenderdager pr. fraværstilfelle med et samlet øvre tak på 24 kalenderdager i løpet av en periode på 12 måneder (følger ikke kalenderåret). Denne fleksibiliteten innebærer at egenmelding for eksempel kan brukes 24 ganger á en dag i løpet av en 12 måneders periode eller 3 perioder á 8 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode. Når det er benyttet 8 egenmeldingsdager kan en ikke benytte egenmelding før det er gått 16 kalenderdager.

Unntakene:

• Egenmeldinger som etterfølges av sykemelding fra lege, regnes fra 01.07.04 som brukt egenmelding og telles derfor med når en beregner antall benyttede egenmeldinger siste 12 måneder.
• UiT kan bestemme at en arbeidstaker skal tape retten til å få sykepenger på grunnlag av egenmelding dersom arbeidstakeren i løpet av 12 måneder har hatt minst 4 fravær uten å legge fram legeerklæring eller dersom en har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom. Før UiT treffer en slik beslutning skal arbeidstakeren gis anledning til å uttale seg. En beslutning om å ta fra en arbeidstaker retten til å nytte egenmelding skal vurderes på nytt etter seks måneder. Dersom det foreligger begrunnet mistanke om at egenmelding benyttes som aksjonsform i en arbeidskonflikt, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring fra første fraværsdag så lenge aksjonen varer.
• Egenmelding kan ikke benyttes så lenge arbeidstakeren er delvis sykemeldt. Dette gjelder også ansatte som går på delvis rehabilitering/attføring (se 2.3.4).
• Egenmelding kan ikke benyttes til å dokumentere sykdom under ferien.

2.3.3 Eksempler

Reglene om beregning av egenmeldingsdrager kan være litt kompliserte, og noen eksempler vil forhåpentligvis virke avklarende.

Eksempel 1:
Arbeidstaker i 100% stilling. Syk f.o.m. mandag i uke 1 t.o.m. mandag i uke 2.

Det er benyttet egenmelding for 8 kalenderdager. Lørdag og søndag telles med fordi arbeidstakeren var borte fra arbeid på grunn av sykdom både dagen før og dagen etter arbeidsfri periode. Arbeidstakeren kan ikke benytte ny egenmelding før det er gått 16 kalenderdager regnet f.o.m. tirsdag i uke 2. Dersom arbeidstakeren fortsatt er syk tirsdag i uke 2 må legeerklæring leveres.

Eksempel 2:
Arbeidstaker i 100 % stilling. Syk f.o.m. fredag i uke 1 t.o.m. onsdag i uke 2. Blir på nytt syk f.o.m. mandag t.o.m. onsdag i uke 3.

Arbeidstakeren har benyttet 6 egenmeldingsdager for det første fraværet. Vedkommende blir på nytt syk før det er gått 16 kalenderdager siden forrige sykefravær. Sykefravær nr 2 regnes som samme fraværstilfelle fordi det er gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær. Dette innebærer at sykefraværet mandag og tirsdag i uke 3 kan dokumenteres med egenmelding. Legeerklæring må leveres f.o.m. onsdag i uke 3.

Eksempel 3:
Arbeidstaker i 50 % stilling. Arbeider annenhver uke - arbeid uke 1, fri uke 2 osv. Syk fredag i uke 1.

Egenmelding benyttet fredag i uke 1. Lørdag og søndag inngår ikke i egenmeldingsperioden fordi arbeidstakeren ikke hadde arbeid mandag i uke 2. Arbeidstakeren har benyttet en egenmelding med en dag. Nytt sykefravær innen 16 kalenderdager kan dokumenteres med egenmelding i inntil 7 kalenderdager.

Eksempel 4:
Arbeidstaker i 100% stilling. Syk mandag i uke 1, syk tirsdag og onsdag i uke 2.

Arbeidstakeren benytter egenmelding mandag i uke 1 og tirsdag og onsdag i uke 2. NB! Arbeidstakeren har i dette tilfellet benyttet tre egenmeldingsdager i perioden. Dersom vedkommende på nytt blir syk før det er gått 16 kalenderdager regnet f.o.m. torsdag i uke 2 kan sykefravær dokumenteres med inntil 5 kalenderdager.

2.3.4 Særlig om bruk av egenmelding og rett til sykelønn ved overgang til delvis arbeidsavklaringspenger (AAP) og varig uførepensjon

Ved overgang til delvis arbeidsavklaringspenger (AAP) er det bestemmelser i folketrygdloven som setter begrensninger i arbeidstakers rett til å benytte egenmelding og retten til sykelønn fra UiT. Dette har sammenheng med reglene om beregning av arbeidsgiverperiode. For opptjening av ny arbeidsgiverperiode er det et krav om at arbeidstakeren må ha gjenopptatt arbeidet jf. folketrygdlovens § 8-19, 4. ledd. Ved overgang til midlertidige ytelser er ikke dette vilkåret oppfylt.

Arbeidsavklaringspenger består av NAVs tidligere ytelser knyttet til attføring, rehabilitering og midlertidig uføreytelse. Det er et vilkår for AAP at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 pst. Ordningen med varig uførepensjon fra NAV krever at arbeidsevnen er varig nedsatt med minst 50 pst.

Dersom en ansatt har brukt opp sykepengerettene (1 år) vil vedkommende ikke lengre ha rett til sykelønn fra UiT i uføreandelen men vil motta delvis lønn fra UiT i den arbeidsføre delen av stillingen. I uføreandelen vil de fleste ha krav på AAP fra NAV, i tillegg til uførepensjon fra Statens pensjonskasse (SPK). Dersom arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 pst, krever SPK at også søkes om AAP fra NAV.

2.3.4.1 Overgang til delvis AAP - egenmelding og rett til sykelønn

Arbeidstakeren kan ikke benytte egenmelding så lenge vedkommende er under delvis AAP-permisjon. En opparbeider seg heller ikke nye sykelønnsrettigheter jf. Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 18. Arbeidstaker som opplever økning i uføregraden ut over den delvise AAP-andelen, må dokumentere dette med legemelding fra første dag. Ved økning i uføregrad må arbeidstakeren søke om forhøyet ytelse fra NAV og Statens pensjonskasse.

2.3.4.3 Overgang til delvis varig uførepensjon fra NAV/Statens pensjonskasse - egenmelding og rett til sykelønn

Egenmelding kan benyttes f.o.m. 17. kalenderdag etter at arbeidstakeren er innvilget den delvise uførepensjonen (NAV). Arbeidstakeren har rett til sykelønn fra UiT, ved sykefravær utover innvilget uføregrad, de første 16 kalenderdagene etter at uførepensjonen er innvilget. Fraværet kreves imidlertid dokumentert med legerklæring disse første 16 kalenderdagene.  

Arbeidstakeren vil starte å opparbeider seg nye sykelønnsrettigheter fra innvilgelsen av den delvise uførepensjonen jf. Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 18. Under opptjeningsperioden (6 måneder) har ikke arbeidstakeren rett til lønn under sykdom. Dette gjelder imidlertid ikke ved sykdom i arbeidsgiverperioden (16 kalenderdager). Sykefravær utover arbeidsgiverperioden vil avbryte opptjening av ny rett til sykepenger. Ved sykefravær i opptjeningsperioden må det søkes om forhøyet uførepensjon fra Statens pensjonskasse.  Når nye sykelønnsrettigheter er opptjent vil arbeidstakeren ha ny rett til lønn under sykdom fra UiT utover arbeidsgiverperioden.

2.3.4.4 Overgang til delvis uførepensjon fra Statens pensjonskasse (uten ytelse fra NAV) - egenmelding og rett til sykelønn

Egenmelding kan ikke benyttes i delpermisjonen så lenge vedkommende kun mottar uførepensjon fra SPK. Sykefravær må dokumenteres med legemelding fra og med første fraværsdag. Dette gjelder også etter at nye sykelønnsrettigheter er opptjent.

Arbeidstakere vil starte opptjening av nye sykelønnsrettigheter fra innvilgelsen av den delvise uførepensjonen fra SPK. I opptjeningsperioden (6 mnd) har arbeidstakeren ikke rett til lønn under sykdom men må søke om forhøyet ytelse fra SPK. Økning i uføregrad kan også gi rett til ytelse fra NAV. Opptjeningen til nye sykelønnsrettigheter blir avbrutt fra og med første fraværsdag. Den vil hele tiden telles 6 mnd etter forrige sykefraværsdag, uansett lengde. Når nye sykelønnsrettigheter er opptjent skal det ikke beregnes arbeidsgiverperiode så lenge arbeidstakeren er i delpermisjon.  

2.4 Legeerklæring (sykemelding)

Sykefravær skal dokumenteres med legeerklæring. Dette gjelder likevel ikke i arbeidsgiverperioden når arbeidstakeren har rett til å nytte egenmelding. Legeerklæring skal som hovedregel ikke tilbakedateres. En tilbakedatert legeerklæring kan likevel godtas dersom arbeidstakeren har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.

Arbeidstakeren skal sende sykemeldingens del B og del D til nærmeste leder samme dag som arbeidstakeren mottar sykemeldingen fra legen. Legeerklæringen skal sendes videre tjenestevei til personalavdelinga. Nærmeste leder må påse at:

• Arbeidstaker leverer både del B (gul) og del D (grønn)
• Sykemeldingsattesten gjelder for tilsettingsforholdet ved UiT, dvs. korrekt arbeidsgiver er påført.
• Felt 8 på del D fylles ut av den sykemeldte
• Sykemeldingen videresendes til personalavdelinga via tjenstevei

2.5 Ulike tiltak som bør vurderes i forbindelse med sykemelding

2.5.1 Gradert sykemelding

Lovendringene 1. juli 2004 med aktivitetskrav for rett til sykepenger gjør at legen, sammen med arbeidstaker, skal se om det fra et medisinsk standpunkt er mulighet for å være helt eller delvis i jobb. Unntaket er hvis sykdommen eller behandlingen i seg selv forhindrer aktivitet på arbeidsplassen. Hvis det er mulig å utføre en del av de vanlige arbeidsoppgavene enten ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid, skal delvis/gradert sykemelding være hovedregelen. Gradert sykemelding skal være første alternativ, før aktiv sykemelding eventuelt vurderes.

Vær oppmerksom på at gradert sykemelding kan praktiseres svært fleksibelt. En arbeidstaker som er 50% sykemeldt kan som kjent gå hjem etter halv arbeidsdag eller jobbe full dag 2,5 dagers uke. Alternativt kan vedkommende være på jobb fulle arbeidsdager hele uken, men bare gjøre halvparten av de opprinnelige oppgavene. Hovedpoenget er at sykepengene skal fungere som kompensasjon for reduksjonen i arbeidseffektiviteten.

2.5.2 Aktiv sykemelding utgår 010711

Aktiv sykemelding utgår med virkning fra 1. juli 2011. Eneste sykemeldingsalternativ vil bli gradert sykefravær i de tilfellene der det er restarbeidsevne. I de tilfellene der legen har skrevet ut aktiv sykemelding for sykeperioder før den 010711 må arbeidsgiver og arbeidstaker skrive avtale om aktiv sykemelding.

2.5.3 Tilretteleggingstilskudd

Når nødvedig tilrettelegging for en arbeidstaker fører til merutgifter, kan IA-virksomheter søke om tilretteleggingstilskudd. Les mer om dette på nettsiden:NAV Trygd - tilretteleggingstilskudd

2.5.4 Dekning av reiseutgifter (reisetilskudd) - et alternativ til sykelønn

I stedet for sykelønn, eller i kombinasjon med delvis sykelønn kan det etter folketrygdloven § 8-14 ytes tilskott til dekning av nødvendige ekstra transportutgifter til og fra arbeidsstedet, dersom en arbeidstaker midlertidig ikke kan reise på sin vanlige måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom. Reisetilskott er et alternativ til fulle sykepenger, eller et suplement til delvise sykepenger, og skal dekke nødvendige ekstra transportutgifter. Det gjøres fradrag for reiseutgifter som vedkommende normalt har til/fra jobb.

Perioder med reisetilskott regnes ikke med ved beregningen av sykepengeåret med mindre de er i kombinasjon med delvis sykefravær jf. fellesbestemmelsens § 18. Reisetilskott bryter heller ikke opptjeningen av nye sykelønnsrettigheter med mindre de er i kombinasjon med delvis sykefravær jf. fellesbestemmelsens § 18.

For å få reisetilskudd må lege utstede en sykemeldingsattest hvor det i friskemeldingsplanen fremgår en periode for reisetilskudd. Den ansatte melder fra om tilskuddbehovet til nærmeste overordnet. Den overordnede og ansatte avklarer sammen om hvordan utlegget for reisen skal håndteres i henhold til følgende:

• Reisetilskudd innenfor de første 16. dager dekkes av arbeidsgiver. For disse første 16 dagene kan den ansatte selv velge om UiT skal betale transportleverandøren, eller om man vil legge ut selv og kreve refusjon av utlegget fra UiT. Dersom man legger ut selv må kvitteringene leveres overordnet med budsjettfullmakt og utlegget må kreves refundert på linje med håndtering av andre utlegg. Dersom UiT skal faktureres direkte fra transportleverandøren så må det utstedes rekvisisjon fra UiT som skal leveres leverandøren.
• Forutsatt sykemelding med reisetilskudd som varer utover arbeidsgiverperioden (16 kalenderdager) så dekker NAV reisetilskuddet fra og med 17. dag. NAV godtar kun originale bilag som dokumentasjon for utbetaling av tilskuddet. Dette gjør at UiT som arbeidsgiver ikke kan forskuttere reiseutgiftene etter arbeidsgiverperioden (16 dager). Den sykemeldte må selv legge ut for utgiftene ved reisen til og fra jobb, og selv sørge for å få dette refundert direkte fra NAV.

Sykemelding med reisetilskudd skal ikke registreres som fravær i lønns- og personalsystemet. Innenfor de første 16 kalenderdager dekker arbeidsgiver tilskuddet.
Reisetilskudd kan ikke benyttes i kombinasjon med aktiv sykemelding. Reisetilskudd kan benyttes i kombinasjon med delvis sykemelding. Refusjonen fra NAV fom 17. dag begrenses til det beløp den ansatte ville fått refundert av sykepenger i samme tidsrom (reiseutlegg + evt dagsats delvis sykefravær).

For dekning av reiseutgifter ut over arbeidsgiverperioden se:NAV.no - reisetilskudd

2.5.5 Sykefravær på grunn av behandlingsdager

Sykmelding som gjelder behandlingsdager innebærer at arbeidstakeren er 100% sykmeldt for enkeltdager i løpet av sykmeldingsperioden. Arbeidstakeren er m.a.o. arbeidsfør for de arbeidsdagene som ikke er behandlingsdager. Bestemmelsen tar sikte på tilfeller der behandlingen gjør det nødvendig å ikke jobbe den dagen. Det er ikke tilstrekkelig til å få rett til sykepenger at vedkommende faktisk er borte fra arbeidet behandlingsdagen fordi det meste av dagen går med til reise og behandling. Legen må attestere at behandlingen gjør det nødvendig at vedkommende ikke ikke arbeider behandlingsdagen. Videre er det et vilkår at behandlingen er godkjent og dekkes over folketrygden.

Når sykemeldingen sendes til personalavdelinga må det følge ved en oversikt over hvilke enkeltdager behandlingen er/tenkes gjennomført.

For en person som har rett til sykepenger under behandling, regnes hver enkelt fraværsdag som én sykefraværsdag i forhold til arbeidsgiverperioden. Dersom behandlingen gis med mindre enn 16 kalenderdagers mellomrom, legges fraværsdagene sammen til én arbeidsgiverperiode. Arbeidsgiverperioden ved behandlingsdager utgjør 12 enkeltdager ved full stilling. Ved beregning av sykelønnsrettighetene, jf. fellesbestemmelsens § 18, er det de enkelte behandlingsdagene som legges sammen.

2.5.6 Raskere behandling av sykdommen

NAV har et tilbud til arbeidstakere som er sykemeldt på grunn av en fysisk lidelse som er enkel å behandle. Ordningen går ut på at den sykemeldte arbeidstakeren kan bli raskere utredet og behandlet. Det er den sykemeldte arbeidstakeren selv som må ta kontakt med legen eller NAV-kontoret. NAV avgjør søknaden og hvor behandlingen kan utføres. Behandlingen trenger nødvendigvis ikke bli foretatt i arbeidstakerens hjemfylke. For nærmere informasjon om ordningen vises til Raskere tilbake (NAV) og Raskerer tilbake (UNN)

2.5.8 Stimuleringsvirkemidler for et inkluderende arbeidsliv.

Arbeidsmiljølovens § 4-6 nr. 1, Særlig om arbeidstakere med redusert arbeidsevne:

1. Hvis en arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiveren, så langt det er mulig, iverksette de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstakeren skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet, arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsmarkedstiltak e.l.

IA-avtalen har som delmål og øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne. Aktivitetene knyttet til dette fremgår i handlingsplanen for IA-arbeidet ved UiT 2010-2013.

NAV har et bredt spekter av virkemidler og tiltak for å beholde personer i arbeid eller for å gi innpass i arbeidslivet. En oversikt over disse finnes på sidene:

• Virkemidler for et inkluderende arbeidsliv (NAV)
  • Arbeid og psykisk helse (NAV-Troms)
  • Tidsubestemt lønnstilskudd (NAV-Troms)
  • Tilretteleggingsgaranti på arbeidsplass (NAV-Troms)
  • Raskerer tilbake (UNN)

Universitetet i Tromsø har økonomiske stimuleringstiltak for intern omplassering og for rekruttering til IA-plasser.

2.5.8.1. Hvilke tiltak kan det søkes støtte til?

I oversikten over de ulike stimuleringsvirkemidlene fra NAV fremgår kriteriene for tildeling i beskrivelsen av de ulike tiltakene.Se NAV-nettsiden Virkemidler for et inkluderende arbeidsliv.

2.5.8.2 Hvordan går en fram når en søker om stimuleringsvirkmidler?

• Tilnærmingen vil være ulik fra sak til sak men det er viktig at det er etablert god dialog mellom nærmeste leder og arbeidstaker, der arbeidsevnen er kartlagt så godt som mulig
• I kartleggingen og i vurderingen at virkemidler kan bedriftshelsetjenesten, NAV og POA være en viktig støttespiller. Det er også mulig å få hjelp hos hjelpemiddelsentralen og andre eksterne etater.

2.6 Dette bør en merke seg i forbindelse med sykefravær

I det følgende belyses flere problemstillinger som både arbeidsgiver og arbeidstaker bør ha litt kunnskaper om.

2.6.1 Sykefravær og flere arbeidsgivere

Ansatte som har flere arbeidsgivere må selv sørge for å få sykmelding for hvert enkelt arbeidsforhold. Sykemelding som f.eks. gjelder et tilsettingsforhold ved Universitetssykehuset i Tromsø er ikke gyldig som dokumentasjon for sykefravær ved UiT. Trygdekontoret utbetaler heller ikke refusjon til UiT på grunnlag av en slik sykemelding. Refusjonen fra trygdekontoret for arbeidstakere som er sykemeldt hos flere arbeidstakere samtidig, vil bli fordelt mellom de ulike arbeidsgivere sett i forhold til lønn og fraværandel.

2.6.2 Sykefravær og ferie

Ferieavvikling under sykdom etc. reguleres av ferielovens § 9. Vær særlig oppmerksom på at ferielovens krav om at det bare er sykefravær med varighet på minst en uke som kan gis som ny ferie ikke gjelder for arbeidstakere i staten. Her har tilsatte ved UiT tariffestede ordninger som gir rettigheter utover ferieloven.

2.6.2.1 Om arbeidsuførhet som inntrer før ferien

Etter ferielovens § 9 nr. 1, første ledd kan en arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien kreve ferien utsatt til senere i ferieåret. Et av vilkårene er altså at arbeidstakeren blir helt arbeidsufør. Delvis sykmelding gir ikke grunnlag for utsettelse av ferien.

Arbeidstakere som arbeider deltid og som blir helt arbeidsufør før ferien, må passe på at legeerklæringen gjelder hel arbeidsuførhet (100 %). Har en arbeidstaker 50% stilling, og legen nøyer seg med å angi arbeidsuførheten med samme prosent som stillingen utgjør, vil ikke kravet om hel arbeidsuførhet være innfridd. En vil da bare være sykemeldt i halvparten av den halve stillingen.

Vilkåret for å kreve hele ferien utsatt på grunn av sykdom som inntrer før ferien, er at kravet framsettes senest siste arbeidsdag vedkommende skulle hatt før ferien. Kravet må dokumenteres med legeerklæring.

2.6.2.2 Om arbeidsuførhet som inntrer under ferien

Tilsatte ved UiT som blir helt arbeidsuføre under ferien kan også kreve et tilsvarende antall dager utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Det er et vilkår at arbeidstakeren må være helt arbeidsufør. Kravet må dokumenteres med legeerklæring, og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.

Det gis bare utsatt ferie for den del av feriefritiden som dekkes av legeerklæringen.

2.6.2.3 Om overføring av ferie på grunn av sykdom

Arbeidstaker som på grunn av sykdom ikke har fått avviklet ferien før ferieårets slutt har krav på å få overført inntil 12 virkedager ferie (2 uker) til det påfølgende ferieår. Ikke avviklet ferie utover 12 virkedager utbetales etter at ferieåret er avsluttet. Kravet om overføring av ferie må fremsettes innen ferieårets utløp.

Retten til å kreve overføring av ferie som ikke har vært avviklet på grunn av sykdom, er en selvstendig rettighet. Dette betyr at der hvor partene allerede har avtalt overføring av andre grunner, jfr. ferielovens § 7 nr. 3, vil denne komme i tillegg til den overføringen som arbeidstakeren har etter § 9 nr 1, tredje ledd. Personalavdelinga kan gi nærmere informasjon.

2.6.3 Sykefravær og utenlandsreiser

Hovedregelen er at sykemeldte arbeidstakere må oppholde seg i Norge for å beholde retten til sykepenger. Etter søknad til NAV trygd kan en imidlertid få sykepenger i en begrenset periode under opphold i utlandet. Den sykemeldte må godtgjøre at utenlandsoppholdet ikke vil forverre helsetilstanden, forlenge arbeidsuførheten eller hindre trygdekontorets kontroll og oppfølging. Det er arbeidstakeren selv som må søke om sykepenger under opphold i utlandet. Et godkjent behandlingsopphold i utlandet, vil også kunne gi rett til sykepenger. Dersom man ønsker å reise til utlandet uten at man tilfredsstiller kravene i forhold til sykepengeretten er det eksempelvis mulig å avvikle ferie. Dette må opplyses i egenerklæringen på sykemeldingsattesten. 

2.6.3.1 Særlig om sykdom under utenlandsopphold ved arbeidsforhold ved UiT

Alle ansatte som reiser på fast arbeidsoppdrag til utlandet for UiT må søke om å få ta med seg sine trygderettigheter med mindre arbeidet er midlertidig (inntil 12 mnd) for arbeidstaker med plikt til å betale arbeidsgiveravgift i Norge. Mer informasjon finner du på NAV.no - utland

2.6.4 Delvis sykefravær og fleksitid/ferie

Det er ikke mulig å kombinere delvis sykemelding og avvikling av feriedagsverk i samme periode. Dersom man ønsker å avvikle ferie i en gradert sykemeldingsperiode, må dette opplyses på sykemeldingsattestens egenmeldingsdel og sykelønnen stanses for de feriedagene det gjelder. Man mottar i stedet opparbeidet ferielønn. Når det gjelder delvis sykemelding og fleksitid følger hovedregel og unntak under:

Hovedregel:
En arbeidstaker som er delvis sykemeldt kan ikke opparbeide seg plusstid så lenge vedkommende er delvis sykemeldt.

Unntak:
En delvis sykemeldt arbeidstaker kan imidlertid med arbeidsgivers og legens samtykke, opparbeide fleksitid, men kan likevel ikke samlet sett opparbeide seg plusstid i løpet av sykemeldingsperioden, da dette vil stride mot den sykemeldingsprosent sykemeldingen lyder på. Dette betyr i praksis at arbeidstakeren ved utgangen av sykemeldingsperioden ikke kan ha høyere fleksisaldo som vedkommende hadde da sykemeldingsperioden startet.

2.7 Hva skjer når retten til lønn under sykdom opphører?

Sykemeldte arbeidstakere er ofte usikre på hva som skjer nå retten til lønn under sykdom utløper. Som nærmeste leder er det viktig å kjenne til dette i forbindelse med oppfølgingsarbeidet og sørge for å få avklart funksjonsevnen i rimelig tid før opphør av sykepengeretten. Etter reglene i folketrygden har man rett til sykelønn fra arbeidgiver i ett år. Dersom den sykemeldte ikke gjenopptar arbeidet helt innen den tid, må vedkommende søke om hel eller delvis ulønnet permisjon fra UiT, alternativt si opp stillingen sin i uføreandelen. For at å sikre sine fremtidige lønnsinntekter må den sykemeldte selv søke om arbeidsavklaringspenger  (AAP) eller varig uførepensjon fra NAV. I tillegg må det søkes om hel eller delvis uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Det er viktig at Personalsekjonen blir orientert om avklaringen mht gjenopptakelse av arbeid. Iverksettingen av uførepensjonen fra Statens pensjonskasse og stans av lønn er avhengig av melding fra personalseksjonen.

2.7.1 Søknad om arbeidsavklaringspenger (AAP) og uførepensjon

Ca 4 måneder før retten til sykelønn opphører vil den ansatte få brev fra Personalavdelinga med kopi til nærmeste arbeidsstedstilknytning. Her gis en orientering om dato for opphør av sykelønn. Dersom den sykemeldte ikke vil være i stand til å gjenoppta arbeidet helt, eller man er usikker på om det er mulig å gjenoppta arbeidet, må den sykemeldte sikre lønnsinntektene ved å søke om AAP eller varig uførepensjon fra NAV. I tillegg må det søkes om uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Det er arbeidstakeren selv som søker om trygdeytelser fra NAV og uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Søknaden til Statens pensjonskassen bør være sendt senest 3 måneder før opphør av sykelønnsrettighetene på grunn av saksbehandlingstiden i pensjonskassen.

Saksgang ved overgang til arbeidsavklaringspenger og uførepensjon når rett til sykelønn er opphørt

2.7.2 Usikker på om det er behov for arbeidsavklaringspenger (AAP) og uførepensjon?

Dersom arbeidstakeren er usikker på om vedkommende vil være tilbake i jobb etter at retten til sykelønn er opphørt anbefaler Pensjonskassen at det søkes om uførepensjon uansett. Årsaken til dette er at pensjonen vil erstatte lønnsutbetalingen f.o.m. første måned etter at lønnen er stoppet. Saksbehandlingstiden i Pensjonskassen er ca 3 måneder. Dersom søknaden kommer for sent inn til Pensjonskassen vil saken ikke bli ferdigbehandlet i tide. Dersom behovet for uførepensjon faller bort, er det bare å gi melding om dette til Pensjonskassen.

2.8 Permisjon ved overgang til arbeidsavklaringspenger (AAP) og uførepensjon

Arbeidstakere ved UiT som delvis rammes av sykdom, vil i stor grad ha rett rett til tidsbestemt delvis redusert arbeidstid i følge arbeidsmiljøloven. Begrensningen for denne retten til delvis ulønnet permisjon ligger i arbeidsgivers vurdering av hvor vesentlig ulempe ordningen vil medføre for arbeidet og arbeidsmiljøet.

Det foreligger ingen tilsvarende rettigheter som regulerer retten til full permisjon uten lønn etter utløpet av sykelønnsperioden. Praksis er imidlertid at arbeidstakere gis inntil ett års permisjon uten lønn etter sykelønnsperiodens utløp. Etter dette tidsrommet tas spørsmålet om arbeidstakerens forhold til oppsigelsesreglene opp med arbeidstakeren på nytt. Om arbeidstakeren da i løpet av helt kort tid kan forventes å vende tilbake til arbeidet, gis det såfremt det er praktisk mulig for virksomheten, forlenget permisjon for denne korte tid. Er uførheten fremdeles mer varig, kan arbeidstakeren sies opp, og han kan da enten oppfordres til selv å si opp eller virksomheten kan selv gjøre slikt vedtak, jf. tjenestemannsloven § 17. Dette omtales i Statens personalhåndbok - om oppsigelsesvern ved sykdom, overgang til uførepensjon

2.9 Hva får UiT refundert fra folketrygden?

Sykepengegrunnlaget pr. år. kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet utgjør pr. 1. mai 2011 kr 79216,-. Dette tilsvarer en brutto årslønn på kr 475296,- (dagsats kr 1828,-,5 dagers uke). Lønnsutgifter utover dette må dekkes av enhetens eget budsjett. Vær oppmerksom på dette beløpet blir fordelt mellom flere arbeidsgivere dersom den ansatte har flere arbeidsforhold der vedkommende er sykmeldt.