Nilsen, Gørill

ERFARING

Fra 2007: Førsteamanuensis i arkeologi Ved Universitetet i Tromsø

2003-2007: Førstekonservator og bestyrer ved Nord-Troms Museum

1998-2003: NFR-stipendiat ved Universitetet i Tromsø

1997-1998: Prosjektleder i Skjervøy kommune

UTDANNING

Dr. art. i arkeologi ved Universitetet i Tromsø 2003:

Avhandlingens tittel: Brytninger mellom lokal og akademisk kulturminnekunnskap – En analyse av fortidsforestillinger i Nord-Troms og Lofoten

Cand. philol. i arkeologi ved Universitetet i Tromsø 1997:

Avhandlingens tittel: Jernaldernaust på Vestvågøy i Lofoten

STYREERFARING

2009-2011:                   Styremedlem Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø

2010-2011:                   Styremedlem Institutt for arkeologi og sosialantropologi

H-2009:                        Nestleder Institutt for arkeologi og sosialantropologi

2007-2009:                   Nestleder Institutt for arkeologi

2005-2007:                   Styremedlem Riddu Riđđu Reanggat as

2004-2007.:                  Styremedlem Nord-Troms Museum

FAGLIGE UTVALG

2009:                            Medlem av nasjonalt fagråd i arkeologi

2009:                            Programstyreleder, arkeologi

2009:                            PhD-koordinator. Programstyre for arkeologi

2007-2009.:                  Medlem av programstyret for arkeologi

2000:                           Medlem det sentrale forskningsutvalget, UiT

1999:                           Medlem i dr.art. utvalget SV- FAK, UiT

Høst 1998:                    Varamedlem i dr. art. utvalget SV- FAK, UiT

• kultrminnevern
• jernalder
• middelalder
• eksperimentell arkeologi
• museum

Bare ei grop i bakken? Historier om hellegroper gjennom 2000 år

Kulturminner går gjennom en livsprosess, fra de opprinnelig var i bruk og til dagens fortolkning. Når man ser nærmere på faste kulturminner i et langtidsperspektiv får man lettere øye på strukturenes livshistorie eller biografi. Historier som knytter seg til et fysisk kulturminne kan endre seg over tid, og det kan også eksistere ulike historier samtidig. Prosjektet Bare ei grop i bakken? Historier om hellegroper gjennom 2000 år tar utgangspunkt i kulturminnetypen hellegroper, og følger disse fra de kom i bruk rundt Kristi fødsel og frem til nåtid.

Hellegropene er en tallrik og viktig kulturminnetype i Nord-Norge. Over 700 slike groper er så langt registrert og disse ligger i områder som i jernalderen har vært overveiende samiske. Gropene, som ofte er 2-4 m lange, 1-2 m brede og 0,3-1 m dype, ligger parallelt med sjøen. Gjennom arkeologiske utgravinger, funn av bein og analyser av fetterestene i groper er det klart at man har laget olje av spekk gjennom å varme dette opp ved hjelp av opphetede steiner.

Hellegropene gikk ut av bruk som spekkovner på 1200/1300-tallet, men gropene fortsatte sitt liv med nye historier knyttet til seg. Ett eksempel på slike andre historier er den lokale fortellertradisjonen hvor gropene ble kalt russegraver og tolket som spor etter gravlagte russiske røvere som hadde herjet langs kysten. Et annet eksempel er Sametingets bruk av hellegroper i forbindelse med Snøhvitutbyggingen (sak R 04/02). Her dannet hellegropene bakgrunn for krav om rettigheter knyttet til olje- og gassforekomster i samiske ressursområder.

Gjennom forskning skapes også nye fortellinger om gropene. Siden man ikke vet mye om selve produksjonsprosessen, har dette prosjektet så langt 10 ganger foretatt eksperimentelle forsøk på å gjenskape jernalderens oljeutvinningsmetode. Gjennom prøving og feiling har en mulig fremgangsmåte for produksjon av olje fra marine pattedyr blitt avdekket. Oljens egenskaper som impregnering ved ulike temperaturer og på ulike materialer og brukt blant annet som belysning er også under utprøving. Det tas sikte på at prosjektet avsluttes i 2012 i bokform.

Hovedfagsoppgave publisert på Munin

Medlem av forskningsgruppen Komparativ urfolksforskning ved Universitetet i Tromsø.