|
 |
| Elever fra Ekrehagen og Kongsbakken skoler var invitert på åpningen av TMUs meteorittutstiling. Foto: Maja Sojtaric |
En meteoritt har kanskje engang vært en planet som eksploderte. Deretter har stein- og metallbitene fra denne planeten vandret gjennom verdensrommet som meteorer. Ved en tilfeldighet kom noen av disse meteorene inn i Jordas atmosfære og ble tiltrukket av dens gravitasjonskraft. Der brente mange av dem opp, men de som nådde jordoverflaten ble til meteoritter.
Glad for besøk fra verdensrommet
Meteorittutstillinga ved Tromsø Museum, Universitetsmuseet er på utlån fra Universitetet i Oslo. Den nye kommunikasjonsdirektøren ved Universitetet i Tromsø, Stein-Gunnar Bondevik åpnet utstillinga.
 |
| Kommunikasjonsdirektøren ved UiT Stein-Gunnar Bondevik fikk vite mer om Campo del Cielo meteoritten som er utstilt ved TMU. Foto: Maja Sojtaric. |
– Jeg har alltid beundret folk som forsker på universet og hele tiden må forholde seg til spørsmål om uendelighet, sa Bondevik i sin åpningstale.
Universitetet i Tromsø har ikke mange studietilbud i astronomi. Likevel påpekte Bondevik at man kan finne den samme nysgjerrigheten som styrer astronomer hos mange andre forskere.
– Det som er fascinerende med meteoritter er at vi er mer nysgjerrig på dem enn redd for dem. Man kan nesten si at vi er mer glad for å få besøk fra verdensrommet enn vi er redd for få dem i hodet, avsluttet Bondevik.
Det er ikke kun i nyere tid at vi har vært fascinert av steiner og metall som vandrer gjennom verdensrommet og faller ned i våre nabolag. Tidlig i historien ble meteorittene betraktet som blant annet guddommelige tegn og varsler.
Den svarte steinen i Mekka– en meteoritt?
Den mest kjente antatte meteoritten er i muslimenes helligdom, Den svarte steinen al-Hadjar al-Aswad i Ka’ba i Mekka. Det er imidlertid en noe uriktig antagelse at Den svarte steinen er en meteoritt.
– Jeg tror heller at Den svarte steinen er en impaktit, forteller Elsbeth Thomsen, førsteamanuensis i geologi ved TMU. For tretti år siden skrev hun ned denne teorien i en studentoppgave ved Universitetet i København. Nå har teorien reist verden rundt og Thomsen har blitt sitert i mange internasjonale sammenheng.
En impaktit er en glasslignende stein som dannes når en meteoritt slår ned i jordoverflaten. Fordi meteoritten faller med en fart på 4 km/s, utskiller dens nedslag ekstrem varme som ofte smelter deler av meteoritten sammen med bergarter den treffer på jorda. Dermed danner nedslaget unike glassaktige steiner, impaktiter.
Var hvit-ble svart
 |
| All kontakt med den muslimske helligdommen Den svarte steinen i Mekka er forbeholdt muslimer. Foto av utstillingsbilde: Maja Sojtaric. |
Ifølge islamisk tradisjon var Den svarte steinen opprinnelig hvit, men ble i årenes løp farget svart av menneskenes synder. Den falt til Jorda fra Himmelen som en gave til Adam, men forsvant i syndefloden for så å returneres til Abraham som skulle bruke den til å gjenoppbygge Ka’ba.
Hvis steinen er en impaktit er det ikke langt fra sannheten at den opprinnelig kunne vært hvit.
– Engelskmannen Philby fant to store kratere ved Wabar i den saudiarabiske ørkenen tidlig på 1900-tallet, forteller Thomsen. Der fant han mange jernmeteoritter, som hadde landet i den opprinnelige bergarten – en hvitaktig sandstein. Han fant også impaktiter på setedet som passet med de kjente beskrivelsene av Den svarte steinen i Mekka.
En annen grunn til at TMU-geologen antar at steinen er impaktit er at den ifølge legenden kan flyte på vannet.
– Impaktiter er porøse og kan ofte flyte på vannet. Alt dette er selvfølgelig teorier som er fremsatt uten at jeg har sett på Den svarte steinen, sier Thomsen.
Dette er nemlig kun forbeholdt muslimer på pilgrimsreise til Mekka.
 |
| Hjemlige meteoritter vakte også stor interesse. Alta- meteoritten, bestående av to deler, er også en del av TMUs utstilling. Den store steinen på bildet er en avstøpning av meteoritten som ble funnet i Alta i 1902. Den opprinnelige meteoritten ble fraktet til Wien, saget opp og solgt. Den lille steinen derimot er en original del av meteoritten. Foto: Maja Sojtaric |
|
